HELSEASPEKTET Sjøfolk i utenriksfart og sykdommer Krigsårene 1939 til 1945

Jul på norsk sjukehus i London. PA-1209 NTBs krigsarkiv Ub-48

MMF HELSE FOR SJØFOLK UTENRIKSFART

1939 til 1945 krigsårene

Krig fører med seg meir sjukdom. Det var særleg oppblomstring av tuberkulose og kjønnssjukdomar som ga helsestyresmaktene utfordringar. Behovet for helsetenester og behandlinginstitusjonar for nordmenn i eksil var stort.

Våren og sommaren 1940 var det fleire tusen nordmenn berre i London og dei fleste av dei var sjøfolk og fangstmenn. Sommaren 1940 blei det oppretta eit norsk legekontor i St. George’s Hall i London der mannskapa kunne få helsekontroll og behandling medan dei var i land.

Legekontoret i St. George’s Hall var det første av ei rekke helsetilbod for nordmenn kring om i verda, til saman omkring 50 stader. Det blei oppretta legekontor, tannlegekontor, sjukehus og rekonvalesentheimar både i Storbritannia, USA, Canada og India. Dei blei kalla Norwegian Public Health Service Clinics. Desse sentra skulle i tillegg til å yte vanlege helsetenester også rådgi Nortraship, sjømannsorganisasjonane og norske konsulat i helsespørsmål og inspisere skip etter nærmare gitte retningsliner. Statens trygdekontor i London og New York handsama trygdesaker og ga råd i medisinske og hygieniske spørsmål. Arkiva etter dei to kontora omhandlar både stønader, trygder, sjukehjelp, naudhjelp, rekreasjonsopphald og feriar både for sjøfolk og statstenestemenn. Behandling av sjuke sjøfolk og utgifter i den forbindelse er også dokumentert mellom anna i arkiva etter Nortraship, Medical Department New York og Nortraship si Trygdeavdeling, Göteborgkontoret.