Krigsseilerne i handelsflåten var det viktigste norske bidrag til at de allierte seiret til slutt og at Norge atter ble et fritt land. Felttoget i 1940, innsatsen ute og motstandskampen hjemme åpnet for at Norge ble en alliert nasjon blant de vestlige demokratiers felles kamp mot Nazi – tyranniet og aksemaktene. Sammen med de allierte seiret vi til slutt.
Innsatsen var avgjørende først høsten 1940 og særlig i 1942-42 – da de norske tankskip fraktet om lag 40 % av oljeforsyningene til Storbritannia. To sitater: Sjef USA,s skipsfartdirektorat, admiral Emery S Land: «Den norske handelsflåte er verd like meget som en million soldater». Den britiske admiral Sir Charles Dickens sa samme året i en BBC tale til norske sjøfolk: Hvis det ikke hadde vært for handelsflåten kunne vi like godt ha bedt Hitler om fredsbetingelser.
Fra dag 1 til siste slutt
Allerede den 3. sept 1939, da krigen hadde vart ca 3 t, var det første norske skipet M/S Knute Nelson i aksjon og berget over hundre mennesker fra den amerikanske S/S Athenia, som ble torpedert av tysk ubåt vestenfor Irland. 14 dager etter ble det første norske M/S Ronda minesprengt i Nordsjøen. Frem til 8. april 1940 mistet vi ca 394 sjøfolk og 50 skip. Derav 11 unge gutter under 18 år. Norge var fortsatt en nøytral nasjon?!
8. april ca kl 2300 var marinen i kamp ute i Oslofjorden. Ca kl 2330 mistet sjef POL III, kaptein Leif Welding Olsen livet som den første på norsk jord. 9. april kl 0430 senket oberst Eriksen på Oscarsborg slagkrysseren Blücher og kl 0700 landet tyske fly på Fornebu. Bærum var i krig. Soldatene marsjerte rett til Oslo.
Siste natten den 7. mai 1945 ble M/S Sneland torpedert utenfor østkysten av England 11 omkom. Jageren Stord jaktet forgjeves på ubåten frem til morgenen den 8. mai Victory Day of Europe. Samme dag (7) ble den norske minesveiperen NYMS 382 torpedert i Nordsjøen på vei hjem til Norge. 22 omkom. Handelsflåten og marinen var i kamp til sist slutt.
8. mai kl 1500 ringte landets kirkeklokker inn freden. Ca kl 1600 landet to sjøfly på Fornebu Sjøflyhavn med den allierte kommisjonen som samme kveld på Lillehammer dikterte tyskerne kapitulasjonsbetingelsene for Norge. Også Fornebu var med til siste dag. Men Skallum gård i Bærum skulle bli ble det siste stykke jord i Europa, som ikke overgav seg før kvelden den 11.
Kampene ute og hjemme krevde stor offer: Av de ca 10 000 norske menn og kvinner som omkom under krigen, tilhørte 3762 handelsflåten av vel 37000 som seilte, derav ca 150 kvinner og 1172 fra marinen som seilte ned 3500 mann. Nær halvparten av de totalt 10 000 nordmenn som falt.
4000 norske barn seilte for Norges frihet
Professor Guri Hjeltnes har i sine bøker om handelsflåten skildret livet til de 4000 barn (krigsseilere) som seilte påmønstret våre skip. Gutter under 18 år var etter norsk lov regnet som barn. Aldersgrensen for å mønstre fra 15 år, men det kom også 14 åringer om bord i det året de fylte 15.Uansett hvor en ung gutt sto om bord, på dekk eller maskin – «han ble fort voksen».
I dag omtaler vi ofte veteranene som voksne menn og kvinner. Ingen andre norske barn har blitt så hardt rammet. Av de 500 omkomne norske barn var 80 påmønstret skip innen- eller utenriksfart, som utgjorde ca 20 % av totalen. Fra sommeren 1945 – 46 kom sjøfolkene hjem til glemsel og uforstand. Først i 1972 fikk de oppreisning og etterbetaling (St min Per Borten) dvs sin del av Northrashipfondet, som var deres penger.
Hjemkomsten ble lykke eller mareritt
Også kvinnene hjemme må ikke glemmes. De bar en tung byrde med ansvaret for barn og besteforeldre uten kontakt med hverken mann eller sønner på 5 år. For mange norske kvinner ble hjemkomsten og gjenforeningen med ektefelle dere livs lykkeligste opplevelse og for andre et ubeskrivelig svik og sorg. Noen hustruer med barn som sto på kaien fikk oppleve deres livs største mareritt. Den hjemkomne sjømann ankom på kaien med ny engelsk hustru og barn på armen. Hvordan var det mulig?
Det var resultat av Bigamiloven («Lex Nygårdsvold») som ble vedtatt av regjeringen i London i april 1942 som gjorde det mulig for en sjømann eller norsk ansatt ved stasjon/ ambassade å søke skilsmisse fra sin hustru hjemme uten hennes viten og samtykke. Ca 76 søkte skilsmisse og 60 ble innvilget. De fleste som søkte var ikke sjømenn, men ansatt i land. Bigamiloven ble opphevet av Stortinget høsten 1945.
Et tankekors for oss i dag
Hvor mange fra Bærum som seilte vet vi ikke pr dd. Bærum hadde tre som ble admiraler. Asker hadde 1. Alle dekorert med Krigskors m/ Sverd. Hvis vi sier at 150 sjømenn med hver 4 hjemme blir det 600 familiemedlemmer, som hadde en far, sønn eller datter ute på havet og som gikk hjemme og ventet i det uvisse! Dette tema kan tas opp ifm en minnebauta.
Forfatter Trygve Christensen har samlet stoff til boken Bærum og krigen 1940 – 45. Utgitt ved Bærum Bibliotek okt. 1994. Han nevner ikke sjøkrigen og krigsseilerne eller marinens personell med ett ord! Da var det vel ingen fra Bærum som seilte?
Boken regnes som en sentral kilde ved bibliotekets lokalsamling av Bærums lokalhistorie.Jeg skal ikke dømme hverken T. Christensen eller Budstikka eller noen tidligere 8. eller 17. mai talere. En hver får tenke selv hva hun eller han mener mht hvor forklaringen ligger? Det samme gjelder også dagens veteranforeninger i Bærum inkludert Asker- og Bærum forsvarsforening. Men utvilsomt er dette tema om Annen verdenskrig sterkt underkommunisert/ delvis utelatt ved grunnskolene, u-skolene og videregående. Det har jeg selv empiri på.
9. mai 2021
M E Osen
