Tidlig om morgenen, tirsdag 9. april 1940, angripes Karljohansvern
Publisert 05/05/2020 av Åge Borg-Andersen
Karljohansvern i Horten var hovedbasen til Den Kongelige Norske Marine til 1963 da basen ble flyttet til Bergen/Haakonsvern – og nå heter forsvarsgrenen Sjøforsvaret (men fartøyene «tituleres» fortsatt med KNM).
I 1940 var altså Karljohansvern (Karl Johan som i gatenavnet) hovedkvarteret til Marinen. Der bygde de krigsfartøyer ved Marinens Hovedverft, Marinens Flyvebaatfabrikk (nedlagt 1965) produserte sjøfly og Minevæsenet produserte miner og torpedoer, Hortenstorpedoen Model F. 1 lå klar i 1940.
Ikke merkelig at Karljohansvern i Horten sto på tyskernes mål-liste.
9.april 1940: Kampene om Karljohansvern
Mens Pol III og fartøysjef Leif Welding Larsen er i strid ved Færder, ligger mineleggeren «Olav Tryggvason» i bøye utenfor marinebasen. Fartøyet gikk kl 0200 fra kai og ligger kl 0215 fortøyd i bøyen for å være i posisjon til å bestryke sundet inn til Karljohansvern.
KNM Olav Tryggvason. Minelegger / Kadettskip. Byggested: Marinens Hovedverft, Horten. Levert: 21.06.1934. https://www.sjohistorie.no/no/skip/21743/
1926 DS POL III (LVK200192604)
Kommandørkaptein T. Briseid, sjefen på «Olav Tryggvason», har fått vite at kamp hadde funnet sted i Ytre Oslofjord og at krigsskip av ukjent nasjonalitet sannsynligvis hadde forsert linjen Rauer (nord for Hankø/Fredrikstad) – Bolærne (øst for Nøtterøy) på nordgående kurs.
«Det var slått ”klart skip” og besetningen fikk sin nattkaffe, som de fleste drakk på sin post om bord på «Olav Tryggvason», som med sine 2000 tonn, fire 12 cm kanoner og et temmelig godt luftvernartilleri var klare til innsats om fiendtlige fartøy skulle forsøke å ta seg inn på havna.» I tillegg ble minesveiperne «Otra» og «Rauma» sendt ut for å bevokte innløpene til havnen. To timer senere, kl. 0403 mottar ledelsen på Karljohansvern melding fra «Otra» om to jagere og to minesveipere ved Tofteholmen. Like etter, kl. 0410, kom en ny melding: ”De observerte fartøyene er tyske” – torpedobåtene «Kondor» og «Albatros» og minesveiperne R17 og R27. «Albatros» hadde vært i kamp med «Pol III» ved Færder (og reddet 11 sjøfolk), men var igjen med i Kampfgruppe V, nå på vei mot Horten.
Kl. 0535 stimet R17 og R27 inn mot Indrehavn for å landsette styrker for å erobre Karljohansvern. Det var fremdeles halvmørkt og disig denne vårmorgenen, og sikten var ikke god. Mannskapet på «Olav Tryggvason» var i stuss – var det bevoktningsfarøy, eller var det egne mineleggere «Glommen» og «Laugen» som kom tilbake? Men da forreste fartøy passerte «Olav Tryggvason» på 60 meters hold, ble det tyske krigsflagget klart synlig. Det var fiende som passerte!
Klokken har passert 04 når «Olav Tryggvason» åpner ild mot det første farøyet (R17), og etter flere treff begynner minesveiperen å brenne, og en kjempeeksplosjon rystet byen – men først hadde tyske soldater blitt satt i land. R17 gikk fra land og «Olav Tryggvason» fikk inn flere treffere som satte fartøyet i full fyr. Mannskapet forsøkte å slokke, men det var umulig å redde fartøyet, så mannskapet hoppet i sjøen og svømte i land.
R27 hadde søkt tilflukt bak en odde på fastlandet (Reverompa), men kom bakkende ut – og «Olav Tryggvason» fyrte løs med 12-cm kanonen. En skadeskutt R27 måtte forlate området, og sluttet seg deretter til de tyske krigsskipene ved Jeløya (utenfor Moss). Det er uklart om R27 hadde fått nådestøtet i kampen og sank der ute.
Tysk torpedobåt Albatros på grunn 10.april 1940 på innsiden av Søstrene - Babord side
Kilder: Forsvarets museer Marinemuseet: Olav Tryggvason – kampene i Horten 2018 – UXO Horten Ren Indre Havn: Historical Investigation – Utgitt av Adede (PDF, 3 MB) Horten Ren Indre Havn: Historical Investigation Forsvarets museer Marinemuseet: Rapporten om krigsbegivenhetene april-juni 1940.doc Seilskuteklubben: Minesveiper Raume og kampene på Horten havn 9. april. Prolog i etterkant Mineleggeren Olav Tryggvason senket et tysk fartøy på havna i Horten 9.april 1940 og hindret i første omgang Albatros å trenge inn på havna. Ironisk nok skulle det eneste fartøyet som virkelig betydde noe i kampen om marinens hovedbase på Karljohansvern ikke vært her 9.april. Les hvorfor på Olav Tryggvason – kampene i Horten «Albatros» (1926) Portal: Andre verdenskrig Hopp til navigeringHopp til søkTakket være «Olav Tryggvason», ble angrepet slått tilbake. Men så, rundt kl. 0630 slo «Albatros» til med hissig kanonade inn over Karljohansvern. Minevesenets kontorbygg ble truffet, losjiskipet «Kong Oscar II» like så. «Olav Tryggvason» fortsatte å manøvrere frem og tilbake oppunder land. Det var ventet et nytt angrep og forsøk på å trenge seg inn på havna, men et slikt forsøk kom aldri.
«However, an additional 10-12 German aerial bombs were dropped on Karljohansvern that morning before the German troops on the ground were able to signal that the base was captured.
«…de første forhandlinger om byens overgivelse fant sted på politistasjonen. Deretter fulgte forhandlinger med flåtestasjonens sjef inne på Karljohansvern. Etter en telefonkonferanse med Oslo gikk admiralen med på å kapitulere, og Hortens overgivelse fant sted i de tidlige morgentimer.»
«Kl. 0735 ble overgivelsen av Marinens hovedbase undertegnet og kampene opphørte. Samtidig fikk fortet og fartøyene ordre om å heise hvitt flagg. Klokken var da 0740.» Kl. 0750 heiste «Olav Tryggvason» hvitt flagg – en bordduk – på stortoppen, og kl. 0800 denne skjebnesvangre aprilmorgenen lå fartøyet fortøyd i bøye på Indre Havn. To av mannskapet var lettere såret, mens «Rauma» hadde to falne og seks sårede. Slaget om Karljohansvern var over.
| «Albatros» | |
| Karriere | |
| Land | Det tyske riket |
| Skipstype | Torpedobåt, skipsvrak |
| Klasse | Type 23 torpedo boat |
| Verft | Kriegsmarinewerft Wilhelmshaven |
| Tekniske data | |
| Lengde | 89,25 meter |
| Bredde | 8,3 meter |
| Dypgående | 3,65 meter |
Torpedoboot «Albatros» var en av fartøyene i «Kampfgruppe V» den tyske angrepsflåten som kom inn Oslofjorden natt til 9. april 1940. Fartøyet var klassifisert som «Torpedoboot» i Kriegsmarine, men med et deplasement på omtrent 1.000 tonn og en toppfart på 33 knop var det ikke ulikt samtidige mindre jagere, som den norske Sleipner-klassen.
I nærheten av Færder fyr ble de tyske fartøyene anropt av det vesle norske bevoktningsfartøyet «Pol III». «Albatros» ble beordret til å ta seg av dette. «Pol III» ble skutt i brann og mannskapet tatt ombord på «Albatros». Fartøyet opptok igjen sine oppgaver i kampgruppen. Senere på natten gjorde «Albatros», sammen med søsterskipet «Kondor» og to marinesveipere «R-17» og «R-27», et forsøk på å erobre Horten. De kom i kamp med den norske mineleggeren «Olav Tryggvason». «R-17» fikk alvorlige skader, og den tyske styrken trakk seg tilbake til Son. Senere på dagen ble Horten besatt fra landsiden og «Albatros» gikk til Horten.
Ca posisjon for vraket av «Albatros» sydvest for Fredrikstad
- april forlot «Albatros» Horten for å delta i besettelsen av Bolærne fort. Etter å ha landsatt soldater, fortsatte «Albatros» mot Østfold. Senere på dagen rennte «Albatros» i stor fart på skjæret Gyrenmellom Søsterøyene og Vesterøy i Hvaler kommune. Årsaken er ikke avklart, kommandanten på «Albatros» hevder å ha sett noe han oppfattet som en ubåt og forsøkte å vedre denne. Han kan ha oppfattet stakenpå Gyren som et periskop, eller det kan være en bortforklaring av dårlig navigasjon.