Marinen og fartøyene fra 1889

Panserskipet

MMF Marinen og fartøyer

Kristiansand Orlogsforening har i sine lokaler en samling bilder av norske orlogsfartøyer. Samlingen omfatter de fleste fartøyene som marinen har brukt. Det er også fartøyer som er overtatt fra allierte etter andre verdenskrig.

Najaden, Fregatten

Med senkingen av Najaden, det siste store skipet i flåten, var de sjøgående operasjonene slutt for den engang så  mektige dansk/norske marine.  Vi hadde en felles dansk-norsk flåte i perioden 1510 til 1814 i den perioden vi var i union med Danmark. Man kan spørre seg om i hvilke grad den danske historien bør være vår historie. Vi mener vi har gode argumenter for å betegne denne flåten som dansk-norsk fordi store deler av flåten var bemannet av nordmenn. I tillegg har flere norske offiserer skrevet seg inn i danske historiebøker og med dem har enkelte fartøy blitt legendariske

Monitorene

Etter at seilskutetiden var forbi, fikk den norske marine nye utfordringer, det gjaldt hurtigst mulig å finne fram til nye krigsskipstyper, som innenfor rammen av et snevert forsvarsbudsjett kunne fylle den nye tids krav. Pansrede fartøyer var dagens løsen, og den første tid så det ut til at monitorene nettopp var de små lands skip.

Norges første monitor het Skorpionen og ble sjøsatt på verftet i Horten så tidlig som 30. oktober 1866. Like etter kommer tre til, Mjølner, Trudvang og Thor. Alle bygd etter John Ericssons tegninger. Mjølner ble bygd i Sverige de tre andre i Norge. Det spesielle med disse fartøyene var at de kun hadde et fribord på mindre en halvmeteren. Det medførte på sin side at det skulle svært lite sjø til før alle luker måtte skalkes. Noe som igjen medførte svært høy temperatur under dekk, fuktig og dårlig inneklima. Det ene dreibare kanontårnet var stort sett det eneste de hadde av skytts. Tårnet måtte dreies med håndkraft. Det pansrede kanontårnet hadde to 26,7 cm forladerkanoner, som veide 18,5 tonn hver. Prosjektilet veide cirka 159 kilo.

Panserskipene

1897 og 1899 ble våre fire panserskip sjøsatt. Henholdsvis,Harald Hårfagre,Tordenskjold,Norge og Eidsvold. De kostet ca 19 millioner kroner, eller ca 20% av statsbudsjettet. Det innebar ekstrabevilgninger og statlig låneopptak og medførte stor debatt. I den pågående opprustningsperioden frem mot unionsoppløsningen hadde vi blant annet også bygget 23 torpedobåter. Etter dette var det imidlertid slutt på satsingen på Sjøforsvaret.

Jagere

Jagere er lette fartøy, med stor fart, ned små og mellomstore kanoner og ofte med torpedoer. Opprinnelig kom fartøysklassen for å beskytte de større skipene mot angrep fra små torpedobåter. De utførte i noen grad også de samme oppgavene som krysserne, og var egnet for å nedkjempe undervannsbåter. Vår første torpedojager ble sjøsatt i 1908 og het Draug. Det ble  bygget tre fartøy av denne klassen (Draug-klasse). I 1936 ble den første av seks fartøy i Sleipner-klassen bygget. Under krigen mottok vi flere jagere av ulik konstruksjon. Fem Town-klasse, tre Hunt-klasse, to Savage-klasse. Etter krigen ble det bestemt av skulle kjøpe fire bye jagere av den britiske Crescent-klassen og i 1954 to nye Hunt-klasse jagere. Dette ble de to siste jagernr Sjøforsvaret anskaffet.

Vi hadde to fregatter i seilskutetiden, St. Olaf og Kong Sverre, og må helt frem til 1956 for å finne de neste fregattene, Draug , Horten og Valkyrien. Flåteplanen av 1960 innebar bygging av fem nye fregatter (Oslo-klassen) Oslo, Trondheim, Narvik, Bergen og Stavanger.

Korvetter

Korvetten KNM SLEIPNER