• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til primært sidefelt
Oslo Orlogsforening

Oslo Orlogsforening

Frihet og Trygghet for Alle

  • Om Oss
  • Tillitsvalgte i OOF
  • Kontakt oss
  • AKTIVITET
  • Vedtekter OOF
  • Flagget

Krigsseilernes innsats

Krigsseilernes innsats under Annen verdenskrig 1939-45 var Norges viktigste bidrag

Krigsseilerne i handelsflåten var det viktigste norske bidrag til at de allierte seiret til slutt og at Norge atter ble et fritt land. Felttoget i 1940, innsatsen ute og motstandskampen hjemme åpnet for at Norge ble en alliert nasjon blant de vestlige demokratiers felles kamp mot Nazi – tyranniet og aksemaktene. Sammen med de allierte seiret vi til slutt.

Handelsflåten var i aksjon fra dag 1 til siste slutt
Allerede den 3.sept 1939, da krigen hadde vart ca 3 timer, var det første norske skipet M/S Knute Nelson i aksjon og berget over hundre mennesker fra den legendariske amerikanske S/S Athenia, torpedert av tysk ubåt vest av Irland. 14 dager etter ble det første norske M/S Ronda minesprengt i Nordsjøen. Frem til 8. april 1940 mistet vi ca 394 sjøfolk og 50 skip. Derav minst 11 unge gutter under 18 år. Norge var nøytral frem til 9. april 1940 med en nøytral skipsfart ute og hjemme. Regjeringen besluttet 22. april 1940 i Molde at vår handelsflåte (uteflåten) skulle legges under Nortraship som tilslutt hadde ca 970 skip under sin kommando.

M/S Snestad av Oslo var blant de første som ble senket i nøytral fart:

M/S Snestad (4114 tonn) Rederi A.F. Klaveness, Oslo. Foto Wikipedia

Hun ble torpedert den 13. februar 1940 av ubåten U 53 (Kkt.Harald Grosse) NW av Rock All
To mann omkom: Jungmann Hans Aaserud (18) fra Blommenholm og dekksgutt Peter Blix ( 25) fra Oslo.De lyktes ikke å svømme til en redningsflåte og druknet. Peter druknet på sin fødselsdag. Resten av besetningen på 34 ble reddet. Ubåten U 53 ble selv senket 14 dager senere NW av Shetland

Et formidabelt bidrag
Innsatsen var avgjørende
først høsten 1940 og særlig i 1942-42 – da de norske tankskip fraktet om lag 40 % av oljeforsyningene til Storbritannia. To sitater:
Sjef USA,s skipsfartdirektorat, Admiral
britiske admiral Sir Charles Dickens sa samme året i en BBC tale til norske sjøfolk:» Hvis det ikke hadde vært for handelsflåten kunne vi like godt ha bedt Hitler om fredsbetingelser».

Færøyene 16. mars 1941

M/T Ferm av Oslo (Evensen rederi). Sees til venstre i konvoien.
Maleri fra Imperial War Museum.

Tankbåten M/T Ferm av Oslo 16. mars 1941 seilte i konvoi sydvest av Færøyene torpederes av
U 99 (Kapt.lt Otto Kretchmer) og kommer i brann. Alle i livbåtene ble reddet av korvetten HMS Bluebell.
Kaptein Bernt A. Thorbjørnsen kom fra en skipsrederfamilie i Bærum. Thorbjørnsen omkom som kaptein på M/T Finnanger, som forliste senere i 1942.
Krigsregisteret i Kr sand opplyser at 12 fra Bærum kom ikke hjem. Oppklaring vedr disse pågår.
I alt ble handelsflåten tildelt 19 krigsmedaljer m/ Sverd.
Norge seilte på alle hav. Slaget om Atlanterhavet varte fra 1939- 43. Verst var i 1942 da vi mistet 182 skip. Etter angrep på Pearl Harbor 7. des1941 fikk handelsflåten stor tap i Stillehavet. 12 skip gikk da tapt etter 3 uker. Mange havnet i japanske fangenskap og fikk en grusom behandling. 3 norske besetninger ble myrdet i sine livbåter. Jeg har selv truffet 2 fra Oslo på M/S Alcides som overlevde fangenskap.

47 døgn på flåte
Den 27. juni 1942 ble M/S Moldanger torpedert. 16 mann overlevde på 2 flåter i 47 døgn. Krigens lengste «flåtetur»?

Drama på 11 døgn i livbåtene på Nord Atlanteren julen 1942
D/S Ingerfem
(Nortraship)

D/S Ingerfem (3978 t) av Bergen. Rederi Jakob Kjøde.
Foto: Wikipedia

D/S Ingerfem forlot Loch Ewe i Skottland julaften 1942. Seilte i konvoi mot Halifax.
Torpedert etter 5 dagers seilas i Nord Atlanteren ca 300 n mil Syd av Island den 29. des av ubåten U 631 (Oberleutenant zur SeeJürgen Krüger). Mannskapet gikk i livbåtene. Dårlig vær og iskaldt. 39 omkom. To 2 av de tre livbåtene ble brutt ned.
Blant de som omkom var fyrbøter Reidar Ingvald Fjeld (1906) fra Bærum. (Bryn minneplate). Kun en livbåt ble funnet med skytter (SSH) Ole J. Næss fra Larvik halvdød etter 11 døgn De 7 andre omkom. U 631 ble selv torpedert i okt 1943.

Bærumsmann på gresk fartøy juletider 1942

Lasteskipet S/S Oropos (4472 tonn) var greskeid. Rederi: M. A. E Embiri i Aten.
( Foto: Wikipedia).

S/S Oropos seilte i konvoi ON 152 fra England med kurs for Halifax. Mesteparten om bord var briter. Omtrent halvveis på vei til Halifax ble hun angrepet om natten den 18. des 1942 av ubåten U 621
( Oberleutenant zur See Max Kruscha) som skjøt 3 torpedoer. Hun ble truffet og besetningen på 15 omkom. En av dem var attenåringen Erik William Hartmann. Konvoien ONS 152 mistet 2 skip på ferden.

Sjømann Erik William Hartmann (1924) hadde foreldre som bodde i Sandvika. Hartmann står på minneplate på Bryn.
Facit: 1942 var det blodigste året for Notraship med tap av 39 norske skip og 1278 mann.
Foto: Våre falne

Tyske raidere.
Tyskerne hadde om lag 10 hjelpekryssere (raidere) kamuflert som handelsskip som seilte mye på Fjerne Østen. Mange norske skip ble overasket og senket med kanonild fra disse.

Oslotanker i Syd Atlanteren

Oljetankeren M/T India av Oslo 9000 tonn. Rederi: Texas Company, Oslo.
Foto. Krigsregistereret

M/T India ble senket med kanonild av raideren Michel (Kapitän G. Gumrich) vest av Påskeøya på vei mot New Wales i Australia den 15. sept 1943. Tankeren kom i voldsom brann. Alle 41 omkom.
Fra Bærum omkom: 1. maskinist Rolf Bøhn (f 1901). (Bryn minneplate).

D-Dagen
På D-dagen 6 juni 1944 deltok vi med 10 handelsfartøyer ( 150 mann) og 10 marinefartøyer
(968 mann). Jageren Svenner ble torpedert der, 32 omkom. Vi reiste en minnestøtte avduket av H M Kongen på Sword Beach 7.juni 2004. Prosjektleder var undertegnede. Pr dd har vi ikke funnet noen fra Bærum på D-Dagen både på handelsfartøy og orlogsfartøy. Ingen omkomne på handelsskipene er registrert.

Jageren Svenner
Foto: Marinemuseet

Murmanskkonvoiene 1941.45

Handelsflåten og marinen deltok også i Murmanskkonvoiene i 4 år til sommeren 1945.
Barentshavet vintertid var meget krevende. Mannskaper i 3 gr sjøvann frøs de i hjel etter ca 15 min. Minnetavle ble etablert på Nordkapp i 2005. Prosjektansvarlig var undertegnede.

Hjemmeflåten.
Også de vel 8000 som seilte i hjemmeflåten på norskekysten må tas med. De har fått meget liten oppmerksomhet helt til 2019. Ref: Alf R. Jacobsen « Farlig farvann». Her listes 300 omkomne.
Bare i løpet av 2 mndr høsten 1941 ble 8 handelsskip og hurtigruter senket av britiske og sovjetiske ubåter. Fra 13. september samme år ble erstatningshurtigruta « Ærstatninga» med ca 27 frakteskuter satt inn fra Tromsø til Kirkenes med passasjerer, frakt og post.
Også her deltok folk fra Bærum.
Det nevnes kystdampskipet D/S Kong Ring med kaptein Karl Johan Sveberg (1893 – 1941). Gravlagt på Haslum kirkegård.( Haslum minnetavle).

Kaptein Karl Johan Sveberg
Foto: E. Skjold / Rune Rautio
D/S Kong Ring var tvangsrekvirert av tyskerne med tyske soldater fra perm i Tyskland. De ble minesprengt (sovjetmine) ved Leangen fyr i Ullsfjord den 26. des 1941. Alle om bord og 260 tyskere omkom, unntatt en sjømann.

D/S Kong Ring tilhørende Søndenfjeldske dampskipsselskap
Foto: Krigsseileregisteret i Kristiansand

Av andre fra hjemmeflåten nevnes også forretningsmannen Hans Chr Gedde (1917) fra Bærum. Passasjer på M/S Richard With senket av ubåten HMS Tigris ved Refsbotn 13. sept 1941.( Haslum).

Sjøforsvaret
Vårt sjøforsvar inkludert Marinen og Kystartilleriet var med fra 8.april 40 til 8.mai 45.
Marinen betalte den høyeste prisen. De seilte hovedsakelig i Nord Atlanteren, Norskehavet Barentshavet og Middelhavet. Hver femtemann omkom. Ca 1100 fra marinen seilte som skyttere (SSH) på norske handelsfartøyer.
Marinemuseet opplyser at i 1945: Ca 5000 seilte aktivt. 1062 omkom derav 119 marineflygere. Marinen mistet 27 fartøyer, 13 skøyter og 36 sjøfly. I tillegg: Et kystartilleri i Skottland med 106 befal og 629 menige.
I alt ble 47 fra marinen tildelt Krigskorset s m/ sverd

Vårt sjøforsvar inkludert Marinen og Kystartilleriet var med fra 8.april 40 til 8.mai 45.
Marinen betalte den høyeste prisen. De seilte hovedsakelig i Nord Atlanteren, Barentshavet og Middelhavet. Hver femtemann omkom. Ca 1100 fra marinen seilte som skyttere (SSH) på norske handelsfartøyer. Marinemuseet opplyser at av de 5000 seilte omkom 959. I tillegg omkom 119 marineflygere. Marinen mistet 27 fartøyer, 13 skøyter og 36 sjøfly.
Kystartilleriet i Skottland besto av 106 befal og 629 soldater.
I alt ble 47 fra Sjøforsvaret tildelt Krigskorset s m/ sverd.

Etter krigen bosatte 3 offiserer seg i Bærum som ble admiraler. Da disse rundet 80/ 90 års fødselsdag forsøkte jeg ved personlig fremmøte i avisen forgjeves å få Budstikka til å intervjue dem. Men Budstikka var ikke interessert. De var heller ikke interessert i D dagen (2014) ei heller vedrørende omtale av disse.

Beordring til England
Sjøforsvarets stilling var spesiell som evakuerte fra Tromsø til England sammen med Kongen og Regjeringen den 7. juni 1940, med 13 fartøyer, 4 fly og i alt 650 mann.
Marinens personell ble i Tromsø beordret til å evakuere. Ingen av Hærens personell ble «beordret» til å reise med unntak av general Carl Fleischer.( Minnestøtte Haslum).
En ordre var en ordre. Men noen ble ikke beordret av helsemessige årsaker.

Ordren må sees i sannheng med vårt Tjenstereglement’s paragraf 37 «Lydighetsparagrafen», som gjelder den dag i dag, uendret siden 1905. Den setter krav til absolutt lydighet og respekt:

Etter krigen bosatte 3 offiserer seg i Bærum som ble admiraler. Da disse rundet 80/ 90 års fødselsdag forsøkte jeg ved personlig fremmøte i avisen forgjeves å få Budstikka til å intervjue dem. Men Budstikka var ikke interessert. De var heller ikke interessert i D dagen (2014) vedrørende omtale av disse.
Hvor mange fra Bærum som seilte og som omkom på marinens fartøyer er pt ikke kjent.
Herunder nevnes en blant de yngste: Fenrik Arne Dahl (f.1921). Han var på Sjøkrigsskolen i Horten 9. april. Fulgte med marinen fra Tromsø til England 7. juni 1940. Han omkom på undervannsbåten Uredd som ble minesprengt i et ukjent tysk minefelt Fugløyfjorden i februar 1943.
Ubåten skulle ha meldt seg tilbake på Shetland den 19. feb.

Fenrik Arne Dahl (22) fra Blommenholm
Foto: Marinemuseet

Undervannsbåten Uredd legger ut på sin aller siste tokt til Norge den 31 jan 1943.
NK om bord var Lt Christen Weydahl fra Asker.
Alle 42 omkom derav 7 mann fra Kompani Linge som skulle returnere til Shetland etter endt oppdrag.
Vraket av Uredd er lokalisert har fått status som krigsgrav.
En minnestøtte ble avduket ved Mevik i Gildskål av Kong Olav i 1987.

Foto: Marinemuseet

Marinens flyvåpen
Marinens flyvåpen med 330 og 333 skvadron ble først opprettet på Island 25. april 1941 på Island, deretter Shetland og Skottland . Flytyper: Northrop, Catalina, Short Sunderland og Mosquito. Operasjonsområde: Norskehavet og langs Norskekysten
Av flybesetninger/ bakkemannskap på ca 500 omkom 119. Det nevnes her løytnant Bjørn Stray Tingulstad (oppgitt bosted i Bærum) som tidvis fløy ble a som skipper på Catalinaflyet «Vingtor»
(330 skv).
Lt Tingulstad var blant de aller første offiserer som ble tildelt krigskorset m/ sverd 19. juni 1942.
Men han omkom samme året, under et flytokt ved Island 5. nov 1942 på leting etter 3 savnede livbåter fra en alliert konvoi. Til nå er det registert 5 piloter/ flymannskap omkomne fra Bærum
Marinemuseet oppgir kun en fra Bærum som omkom på fartøy, men lister opp i egen sortering 20 falne med ukjent bo/ oppholdssted.
Foto som viser flybesetningen på «Vingtor» den 2. mai 1942. Sted: Hjemmebase Woodhaven (Skotland), etter spesialtokt til Norge med landsetting av hemmelige agenter.
Nr2 fra høyre er kaptein / krigsreporter Nordahl Grieg. Nr 3 fra venstre er Bærumsmannen
Lt Bjørn Stray Tingulstad.

o: Marinemuseet.
Her er Catalinaen «Vingtor» også kalt flybåt sommeren 1942 i Woodhaven, Skottland.
Besetningen klargjør torpedoer (antiubåt). Legg merke til flyets dimensjoner.
Flybesetningene var de første den sommeren i 1942 som mottok Krigskorset m/ sverd.
Foto: Marinemuseet
Sunderland MK III flybåt
Foto Marinemuseet

Fenrik Johan Widing Heiberg Kjelsrup (1911) fra Bærum. Han deltok på Elverum i 1940. Dro til Canada og ble utdannet navigatør i 1942 på Short Sunderland ved 330 Sq. Omkom ved flystyrt 12. okt 1943 utenfor Skottland. Tildelt Krigsmedaljen.
Det var disse 2slike flytyper (Catalina og Short Sunderland)som landet på Fornbu sjøflyhavn den 8.mai1945 ca kl 1630 med Den allierte våpenhvilekommisjonen.

Flytype Mosquito. En 2 motors og 2 seter jagerbomber brukt av marinen hovedsakelig mot tysk
skipstrafikk langs norskekysten. Stasjonert i hovedsak på Leuchars i Skottland.
Foto: Marinemuseet
Sersjant og pilot Stephan Henrik Engstrøm (1917) fra Bærum fløy denne flytype. Ble skutt ned i luftkamp med en tysk Fokker (FW 190) ved Drangedal i Telemark etter han hadde gjennomført et angrep på Porsgrunn havn den 11. april 1945. Tilhørte Marinens 333 Sq. (Haslum minneplate)

Krigen hjemme 1940-45
Den 8. april ca kl 2300 var Marinen i kamp ute i Oslofjorden. Ca kl 2330 mistet sjef på vaktskipet
POL III, marinekaptein Leif Welding Olsen livet, som den første på norsk jord.
Noen timer senere, den 9. april kl 0430 senker på oberst Eriksen på Oscarsborg (på eget ansvar) slagkrysseren Blücher og kl 0700 landet tyske fly på Fornebu. Bærum var i krig. De tyske soldatene marsjerte rett til Oslo. Om ettermiddagen oppe på Grorud faller første mann, infanterikaptein Øivinn Øi, fra Bærum, i det han kjører gjennom en tysk sperring der oppe.( Jar minnestøtte).

Noen timer før freden kom
Vel 5 år senere, om natten den 7. mai 1945, ble handelsskipet M/S Sneland torpedert utenfor østkysten av England og 11 omkom. Jageren Stord jaktet forgjeves på ubåten frem til morgenen den 8. mai «Victory Day of Europe». Samme dag (7.mai) ble den norske minesveiperen NYMS 382 torpedert i Nordsjøen på vei hjem til Norge. 22 omkom. Skipssjefen om bord Lt. Weydal fra Asker overlevde. Handelsflåten og marinen var altså i kamp til sist slutt.
Den 8. mai kl 1500 ringte landets kirkeklokker inn freden. Ca kl 1600 landet to sjøfly på Fornebu Sjøflyhavn med den allierte kommisjonen som samme kveld på Lillehammer dikterte tyskerne kapitulasjonsbetingelsene for Norge. Også Fornebu var med til siste dag. Men Skallum gård i Bærum skulle bli ble det siste stykke jord i Europa, som ikke overgav seg før kvelden den 11.

Kampene ute og hjemme krevde stor offer: Av de ca 10 000 norske menn og kvinner som i sum omkom under krigen, tilhørte 3762 handelsflåten av vel 37000 på i sum 970 skip som seilte, derav ca 150 kvinner. Fra Marinen regner vi med 5000 mann som aktivt seilte eller fløy. 1068 omkom. ( Hver fjerde mann) I alt utgjør sjøfolka nær halvparten av de totale tap for Norge.

4000 norske barn seilte for Norges frihet
Professor Guri Hjeltnes har i sine bøker om handelsflåten skildret livet til de 4000 barn (krigsseilere) som seilte påmønstret våre skip. Gutter under 18 år var etter norsk lov regnet som barn. Aldersgrensen for å mønstre fra 15 år, men det kom også 14 åringer om bord i det året de fylte 15. Uansett hvor en ung gutt sto om bord, på dekk eller maskin – «han ble fort voksen».
I dag omtaler vi ofte veteranene som voksne menn og kvinner. Ingen andre norske barn har blitt så hardt rammet. Av de 500 omkomne norske barn var 80 påmønstret skip i innen- eller utenriksfart, som utgjorde ca 20 % av totalen.Fra sommeren 1945 – 46 kom sjøfolkene hjem til glemsel og uforstand. Først i 1972 fikk de oppreisning og etterbetaling «Ex Gratia» fra statsminister Per Borten) dvs sin del av Northrashipfondet, som var deres penger.

Hjemkomsten ble lykke eller mareritt
Også kvinnene hjemme må ikke glemmes. De bar en tung byrde med ansvaret for barn og besteforeldre uten kontakt med hverken mann eller sønner på 5 år. For mange norske kvinner ble hjemkomsten og gjenforeningen med ektefelle dere livs lykkeligste opplevelse og for andre et ubeskrivelig svik og sorg.

Noen hustruer med barn som sto på kaien fikk oppleve deres livs største mareritt. Den hjemkomne sjømann og krigsseiler ankom på kaien med ny engelsk hustru og barn på armen.
Hvordan var det mulig? Det var resultat av Bigamiloven («Lex Nygårdsvold») som ble vedtatt av regjeringen i London i april 1942 som gjorde det mulig for en sjømann eller norsk ansatt ved stasjon/ ambassade å søke skilsmisse fra sin hustru hjemme uten hennes viten og samtykke. Ca 76 søkte skilsmisse og 60 ble innvilget. De fleste som søkte var ikke sjømenn, men ansatt i land. Bigamiloven ble opphevet av Stortinget høsten 1945.

Et tankekors for oss i dag
Hvor mange fra Uteflåten og Hjemmeflåten fra Bærum som seilte vet vi ikke pr dd.
Krigsregisteret i Kristiansand oppgir at det var 12 fra Bærum registrert i Nortraship som kom ikke hjem. Fortsatt pt er det 4 som jeg ikke har fått registrert.
Hvis vi regner med at minst 50 sjømenn fra Bærum seilte, med hver 4 hjemme blir det 200 familiemedlemmer, som hadde en far, sønn eller datter ute på havet og som gikk hjemme og ventet i det uvisse! Dette er aspekter til sterk ettertanke. En stor byrde for dem hjemme.
Som nevnt hadde Bærum 3 fra Marinen som ble admiraler. Asker hadde en. Alt i alt ble 19 krigskors m/ sverd tildelt Uteflåten og Marinen tildelt 47.
Fra Oscarsborg festningsmuseum har jeg nettopp fått opplyst at ingen av de falne i Kystartilleriet på landsbasis kom fra Bærum.

Som kjent hadde Oscarsborg og Koppås batteri Drøbak ingen falne den 9. april. Dessverre har de ingen mannskapslister. Men likevel er det meget mulig at noen fra Bærum deltok 9. april på Oscarsborg. Kystartilleriet tas med her fordi de var operativt underlagt marineledelsen i Horten.

Ettertanke for dagens generasjon i Bærum

Forfatter Trygve Christensen har samlet stoff til boken Bærum og krigen 1940 – 45. Utgitt ved Bærum Bibliotek okt. 1994. Han nevner ikke sjøkrigen og krigsseilerne eller marinens personell med ett ord! Da var det vel ingen fra Bærum som seilte?
Boken regnes som en sentral kilde ved bibliotekets lokalsamling av Bærums lokalhistorie.
Det samme gjelder Budstikka: Ref Spesialutgave Budstikka 1940 – 45 datert 8. des 2018. 62 sider.
Her omtales en leder fra red Kersti Sortland om en rekke forhold i bygden sitat: «Krigen er uten sidestykke det mest dramatiske som har rammet innbyggere og samfunn disse årene». Heller ikke her ble de som seilte er ikke nevnt med ett ord. Jeg hadde ikke forventet meg noe så kunnskapsløst av en redaktør sammenlignet med en rekke andre lokalaviser rundt om i nord og sør!

Men det er vel er ikke mitt lodd «å dømme» hverken T. Christensen eller Red/Budstikka eller noen tidligere 8. eller 17. mai talere fra kommunen i de siste tiår?? En hver får tenke selv hva hun eller han mener mht hvor forklaringen ligger? Det samme gjelder også dagens veteranforeninger i Bærum, inkludert Asker- og Bærum forsvarsforening. Men utvilsomt er dette tema om vår innsats på havet og på kysten under Annen verdenskrig sterkt underkommunisert/ delvis utelatt ved grunnskolene, u-skolene og videregående. Det har jeg selv empiri på. Denne side av saken skal presenteres for skolesjefen i Bærum primo 2022.
Kanskje kan elevene fra våre skoler hjelpe til med innspill til biblioteket?

Denne dokumentasjon er kun til internt bruk ved Bærum kommune!

Stabekk 8. feb 2022.

Marcus E Osen (sign)

Hoved sidebar

Siste innlegg

  • Årsmøte OOF 2022
  • Krigsseilernes innsats under Annen verdenskrig 1939-45 var Norges viktigste bidrag
  • 8 mai 2021
  • Kontingent 2021
  • Nekrolog Tore Madsen

Copyright © 2022 · Norges Orlogsforening